Generelt
Etterisolering er et effektivt tiltak for å redusere varmetap, bedre inneklima og øke boligens energieffektivitet. Valg av metode må baseres på bygningens konstruksjon, teknisk tilstand, arkitektoniske uttrykk og ønsket energinivå.
Aktuelle metoder for etterisolering er:
- utvendig etterisolering
- innvendig etterisolering
- innblåsing av isolasjon i eksisterende hulrom
- utskifting av gammel og dårlig isolasjon med ny isolasjon med bedre isolasjonsevne
- en kombinasjon av flere metoder
Før valg av løsning må det vurderes hvilke estetiske, byggetekniske og fukttekniske konsekvenser tiltaket kan få. Spesielt viktig er vurdering av detaljer i overganger, lufttetthet og fuktsikkerhet.
Utvendig etterisolering
Prinsipp og løsning
Ved utvendig etterisolering monteres et nytt isolasjonslag utenpå eksisterende yttervegg. Løsningen kan utføres som:
- påførte og isolert bindingsverk
- systemløsninger med kontinuerlig isolasjon
- prefabrikkerte, isolerte fasadeelementer
Utvendig etterisolering kan også kombineres med innblåsing av isolasjon i eksisterende hulrom. Der forholdene ligger til rette for det, anbefaler Boligplaner å etterisolere til et nivå som nærmer seg dagens krav til nybygg.
Utvendig kledning skal alltid utføres som en luftet løsning etter prinsippet om totrinnstetting. Vindsperre og alle tilslutninger må utføres lufttett slik at kald luft ikke kan trenge inn i isolasjonen eller i eksisterende konstruksjoner som bunnsvill, sokkel og bjelkelag.
I overgangen mot tak må eventuell lufting av kaldt loft eller skråtak opprettholdes. Dersom bygningen har kjeller, bør etterisolering av sokkel og kjellervegger vurderes som en del av helheten.
Behov for tiltak på innvendig side, som ny eller forbedret dampsperre, må vurderes i hvert enkelt prosjekt.
Eksisterende arkitektoniske detaljer som gesimser, vannbord, hjørnekasser og listverk kan i mange tilfeller videreføres eller tilpasses ny fasade, forutsatt at løsningene er byggeteknisk forsvarlige. For å hindre skadedyr bak kledningen skal det monteres musesperre nederst i veggen.
Fordeler og ulemper
Utvendig etterisolering er den mest robuste løsningen både med hensyn til energieffektivitet og fuktsikkerhet. Kuldebroer kan reduseres betydelig, og man får etablert en sammenhengende, lufttett og fuktsikker klimaskjerm på utsiden av bygget.
Samtidig vil tiltaket påvirke bygningens uttrykk og proporsjoner. Økt veggtykkelse gir utfordringer i overganger mot sokkel, takutstikk, parapeter og veggåpninger, og disse detaljene må prosjekteres nøye. Man må også ta hensyn til avstand til nabobygg og reguleringsmessige forhold.
Den opprinnelige veggkonstruksjonen blir varmere og tørrere enn før, noe som i eldre trekonstruksjoner kan føre til økt krymp i materialene.
Vinduer
Ved utvendig etterisolering anbefaler Boligplaner at vinduer enten skiftes samtidig eller flyttes ut i nytt veggliv. Dette gir en mer fuktsikker løsning og et bedre helhetlig uttrykk på fasaden.
Dersom eksisterende vinduer beholdes i opprinnelig posisjon, vil de få mindre direkte værbelastning, men dypere vindussmyg kan redusere dagslysinnslippet. Slike smyg må utføres med ekstra oppmerksomhet på fuktsikring, spesielt i bunn, der vanntett membran er nødvendig for å hindre lekkasjer.
Innvendig etterisolering
Prinsipp og løsning
Ved innvendig etterisolering monteres ny isolasjon i et påfôret bindingsverk på innsiden av eksisterende yttervegg. Metoden er aktuell der fasaden må bevares, eller der utvendig kledning og vindsperre allerede er i god teknisk stand.
For vegger uten tilstrekkelig lufting bak eksisterende kledning må fuktsikkerheten vurderes spesielt, og det kan være nødvendig å begrense isolasjonstykkelsen. I uisolerte bindingsverksvegger kan innvendig etterisolering kombineres med innblåsing av isolasjon i hulrom.
På innvendig side er det avgjørende å sikre god luft- og damptetting. Dampsperren må være kontinuerlig og tett i alle skjøter og gjennomføringer.
Der det er behov for skjulte føringsveier for tekniske installasjoner, kan en løsning med reflekterende dampsperre og et mindre innvendig hulrom være et alternativ.
Fordeler og ulemper
Innvendig etterisolering kan utføres rom for rom og er ofte mindre kostnadskrevende enn utvendig etterisolering. Metoden reduserer imidlertid ikke kuldebroer, og den medfører tap av innvendig bruksareal.
Vindussmyg blir dypere, listverk må tilpasses, og faste installasjoner som radiatorer og skap må ofte flyttes.
Innblåsing av isolasjon i eksisterende vegger
Prinsipp og forutsetninger
Innblåsing av isolasjon utføres normalt fra utsiden. Etter innblåsing må alle hull tettes slik at veggens lufttetthet opprettholdes. Veggene må ha vindsperre og luftet kledning. Dersom dette mangler, må fuktrisiko vurderes nøye, spesielt med tanke på slagregn og lokale klimaforhold.
På innvendig side må det være tilfredsstillende luft- og damptetting.
Boligplaner fraråder innblåsing i reisverksvegger og i hulrom direkte bak utvendig kledning, da dette kan blokkere drenering og lufting og føre til fuktskader.
Kontroll av hulrom
Før innblåsing må det kontrolleres at hulrommene er egnet.
Eldre vegger kan inneholde tidligere isolasjonsmaterialer som gjør innblåsing uaktuelt eller krevende. I boliger fra 1960- og 1970-tallet ble det enkelte steder brukt karbamidskum med varierende kvalitet. I tilfeller der slikt materiale har falt sammen, kan ny innblåsing likevel være mulig etter nærmere vurdering.
Fuktsikkerhet ved etterisolering
Generelt
Etterisolering endrer temperatur- og fuktforholdene i ytterveggen. Den ytre delen av konstruksjonen blir kaldere enn før, noe som gir høyere relativ fuktighet og redusert uttørkingsevne. Derfor er fuktsikker prosjektering avgjørende.
Utvendig etterisolering og innblåsing
Når etterisolering kun utføres fra utsiden, etableres det normalt ikke ny dampsperre på innsiden. Mange eldre bygninger har imidlertid innvendige materiallag som gir tilstrekkelig lufttetthet og dampmotstand. Erfaring viser at utvendig etterisolering ofte kan gjennomføres uten ny dampsperre, forutsatt normalt inneklima og begrensede fuktbelastninger.
Dersom slike innvendige sjikt mangler, eller bygningen har høy innvendig fuktproduksjon, må ny dampsperre etableres.
Innvendig etterisolering
Ved innvendig etterisolering kan man ikke forbedre veggens ytre oppbygning. Har veggen luftet kledning og vindsperre, er dette normalt uproblematisk.
Dersom ytterveggen mangler lufting, og bygningen ligger i et slagregnsutsatt område, anbefaler Boligplaner at innvendig etterisolering ikke utføres uten at det samtidig etableres luftet kledning på utsiden.
Ventilasjon etter etterisolering (viktig i eldre hus)
Når eldre boliger etterisoleres og tettes (for eksempel med ny vindsperre, bedre lufttetting og nye vinduer), endres luftskiftet i bygget. Mange gamle hus har tidligere hatt et “naturlig” luftskifte gjennom utettheter. Etter tiltak kan dette bli betydelig redusert, noe som kan gi økt fuktbelastning inne, dårligere luftkvalitet, høyere CO₂-nivå og større risiko for kondens og mugg i utsatte rom (særlig bad, vaskerom og kjøkken).
Boligplaner anbefaler derfor at ventilasjonen vurderes som en del av etterisoleringsprosjektet. I mange tilfeller vil balansert ventilasjon med varmegjenvinning være et godt tiltak etter oppgradering, fordi løsningen gir kontrollert luftskifte, filtrert tilluft og redusert varmetap – og kan utnytte at boligen nå er blitt tettere.
Støtteordninger (Enova)
Det finnes også støtteordninger fra Enova som kan bidra til å redusere kostnaden ved energieffektivisering. Enova har egne ordninger for blant annet balansert ventilasjonsanlegg, med vilkår knyttet til søknad og gjennomføring. Vi anbefaler at støtte vurderes tidlig i prosjektet, og at man sjekker gjeldende vilkår før bestilling/oppstart.